Os Turnforening har nå inngått en avtale med Os Kommune om å selge deler av anlegget mot at kommunen utvikler anlegget til «Os Idrettspark Kuventræ» som skissert av Os Turn i 2011.

Vi kommer nå at eie og drive de 2 eksisterende kunstgressbanene og Os Kommune bygger nå et nytt moderne friidrettsanlegg med en kunstgressbane som de eier og driver.

Alle baner har realiserts med stor hjelp fra Trond Mohn.

Litt historikk:
Kravet om en idrettsplass for ungdommen i Os ble først for alvor reist i februar 1934 av idrettsgruppen i Os Turnforening. Idrettsgruppen, som var nystartet i bygden, var betinget av at ungdommen fikk ordnede treningsforhold på egen bane.

Tanken om egen idrettsplass ble ikke bare møtt med velvilje i Os. Fremstående menn i bygden talte i mot. Det var sterke krefter innen foreningen som arbeidet mot at foreningen på nytt skulle ta på seg et økonomisk ansvar som den kanskje ikke maktet å bære. Andre mente at tanken i seg selv var et fantasifoster, som muligens lot seg realisere om 15 – 20 år. Selv Norges Landsforbund for idrett hadde samme innstilling, idet man fant at anlegget forekom så stort og kostbart at ingen kunne klare å få det i stand ! Men idrettsgruppen lot seg ikke skremme av den negative innstillingen. De rakte hånden fram til Os Fotballklubb og tilbydde denne et samarbeid for en god sak. Os Fotballklubb gikk samlet inn i Os Turnforening som en ny gruppe under foreningen.

I mai 1934 ble det besluttet at Os Turnforening skulle velge en komité som skulle planlegge arbeidet med en eventuell idrettsplass. Dette til tross for at tanken og ønsket om en egen idrettsplass i grunnen ikke var helt modent på dette tidspunkt. Senere fikk turnforeningen fullmakt til å bygge plassen. På det konstituerende møtet i Fjellheim den 29. mai 1934 ble Øystein Djuvik valgt til formann i plasskomiteen. Komiteens oppgave var å planlegge og opparbeide en hel idrettsplass med to tomme hender; en utakknemlig oppgave!

Formannen fikk med en gang i oppdrag å undersøke mulighetene for lån i de forskjellige forbund. Samtlige forbund og kretsen avslo enhver søknad. Klubben måtte stole på seg selv og bygda! Men hvor skulle idrettsplassen ligge? Hvor kunne en finne en tomt som var stor nok, og som var til salgs? Kalhagen (der Os Næringspark i dag ligger) syntes i første omgang å være den mest ideelle og sentrale plassen. Da ”kassen” var tom tilbød Lars O. Askvik seg å bære alle utgifter ved oppmåling og kalkulering av plassen! Allerede i juni 1934 forelå planene fullt utarbeidet. Men det viste seg da at Kalhagen ikke var så stor som komiteen hadde ventet. For å få godkjente mål på løpebane måtte plassen legges over jernbanelinjen til Osbanen, og langt inn i naboeiendommen.

I forbindelse med prosjektet i Kalhagen kom det fram et forslag om å kombinere idrettsplassen med en påtenkt fast utstillingsplass for kyr og hest i fylket. Dette forslaget ble framlagt for medlemmene, men flertallet var av den oppfatning at en slik kombinasjon ville være uheldig. Skjebnen til salige gamle Osbanen var ikke avgjort. Den tøffet fremdeles fram og tilbake mellom Os og Nesttun. Derfor måtte Kalhagen-prosjektet oppgis (dette må vi være glad for i dag ).

Det neste alternativet var myren nord for Kuven st., og et utmarksstykke på Kuventræ. Det siste ble valgt, men var dette området til salgs? Eier var John O. Tøsdal og forhandlinger ble satt i gang. Det viste seg at Tøsdal stilte området nesten gratis til disposisjon for idrettsplassen. Med grusfotballbane ville plassen komme på ca kr 12 500. Både for Os Turnforening og plankomiteen ble det nå en travel tid. Penger og atter penger var tema. På tomten sto det en del skog som ble solgt for kr 800. Dette ble den første startkapitalen for idrettsplassen. Lån ble tatt opp i Os Privatbank og Fana Sparebank. Samtidig ble det satt i gang en pengeinnsamling i bygden.

Bygdefolket hadde liten tro på den planlagte idrettsplassen, så innsamlingen ble skral. Os Turnforenings medlemmer arrangerte den ene tilstelning etter den andre for å få noen kroner til plassen, og i desember 1934 kunne det første spadestikk tas på tomten under ledelse av arbeidsformann Hans Lundetræ. Med små avbrytelser, på grunn av pengevanskeligheter, ble arbeidet fortsatt til anlegget var foreløpig ferdig i mai 1936. Plassen hadde følgende mål: 90×58 m og en løpebane på 370×5 m med 7 m bredde på 100–meterbanen (anlegget lå der gressbanen ligger i dag).

Med dette var den første epoke i idrettsanleggets historie slutt. Målet nå var å arbeide for et moderne sentralbaneanlegg med gressbane, friidrettsanlegg, klubbhus, osv. Dette arbeidet ble satt i gang straks etter krigen. Målet var å få en treningsbane for fotball. Først måtte det skaffes mer grunn. Etter oppmåling den 30. oktober 1948 ble det kjøpt hele 27 mål ny eiendom for kr 8000. Det ble opprettet en byggekomité med Arthur Øglænd som formann. Den nye treningsbanen ble tatt i bruk i 1950. Straks treningsbanen var klar til bruk ble arbeidet på det nye gressbaneanlegget satt i gang. Det ble tatt opp et lån i Norske Folk Kollektive pensjonsforsikring på kr 75 000 mot kommunegaranti. Garantien ble gitt av kommunestyret, som samtidig gjorde vedtak om at det på årlige budsjetter skulle oppføres en fast sum til de fastsatte avdrag. Den 10. juni 1952 var arbeidet med det nye anlegget kommet så langt at en kunne underskrive kontrakt med firma Johan Mobergslien. Kontrakten dreiet seg om opparbeidelse av fotballbane gress til en pris på kr 27 650. Gressbanen ble åpnet i juni 1953. Dette var en stor dag i Os Turnforening og Kuventræ Idrettsplass sin historie.

I 1957 ble arbeidet med løpebane, kast- og hoppsektor satt i gang (grus). Fridrettsanlegget ble tatt i bruk i 1958. Anlegget manglet brukbart klubbhus. I 1957 fikk turnforeningen kjøpe den gamle administrasjonsbrakka til Os Elektrisitetsverk som opprinnelig stod i Oshaugen. Brakka ble revet, flyttet og oppført som nytt klubbhus. Arbeidet ble for det aller meste utført på dugnad. Klubbhuset ble tatt i bruk i 1959 (brakka brukes i dag som lager).

I 1962 ble det bygget en ny tribune som hadde plass til ca 1000 sitteplasser, eller 3000 ståplasser. Dette er den eldste delen av dagens tribune.

I 1968 ble grusbanen utvidet og forbedret. Banen fikk treningslys slik at den kunne benyttes i langt større utstrekning enn tidligere. Lysanlegget er senere utbygget og forbedret.

Da Os spilte seg opp til 2. div. i 1974 (dagens 1.div.) ble det satt i gang planlegging og bygging av nytt klubbhus. Initiativtagere var Hans Skogen og Arne Håkon Rød. Det ble nedsatt en byggekomité med Magne Lunde som formann. Arbeidet med planlegging og bygging gikk raskt unna. Hans Skogen var arkitekt for bygget. Os kommune ga et avdragsfritt lån på kr 300 000. Dette gjorde at en kunne fullføre bygget med garderober i 1. etasje, og klubblokaler i 2. etasje. Bygget sto ferdig til Os sin første hjemmekamp i 1. divisjon (tippeliga i dag) i 1975 (klubbhuset er i dag under oppussing). Byggekostnad var den gangen ca. 800 000. Lånet fra Os kommune dekket noe, mens resten ble skaffet til veie igjennom Norges Fotballforbund, tippemidler, lån i Os Sparebank og Midthordland Branntrygdelag. I tillegg kom egenkapital og dugnad.

I samme periode ble det på dugnad satt opp en ny tribune, slik at tribunen ble utvidet til ca 2 000 sitteplasser, eller 6 000 ståplasser. I en cupkamp mot Brann ble det presset inn hele 12 000 tilskuere på tribunen.

I jubileumsåret ble det satt i gang planer om opprustning av friidrettsanlegget. Opprustningen ble kostnadsregnet til kr 325 000. Av dette dekket Os kommune kr 60 000. Resten ble dekket av lån, tippemidler, egenkapital og dugnad. Det nye friidrettsanlegget ble tatt i bruk i 1981. Anlegget ble opprustet i 1994 med kunstdekke i hopp og kastfelt i vestre sving, kostnad ca kr 900 000. Av dette; tippemidler kr 300 000, avdragsfritt lån fra Os kommune kr 200 000, egenandel kr 200 000 og utført dugnad med verdi på kr 200 000.

På grunn av fotballgruppen sin sterke vekst på slutten av 80-tallet ble det planlagt en grusbane nr 2. For å få dette til måtte nytt areal tilegnes. I den forbindelse fikk turnforeningen en leieavtale med Os kommune om få bygge en ny grusbane på kommunal eiendom, nord for den gamle grusbanen. Daværende formann i Os Turnforening, Birger Nåmdal, tok initiativ til den nye banen og fikk i stand viktige avtaler i startfasen i planlegging og bygging av banen. Banen sto klar til bruk høsten 1991 med flomlys. Kostnad kroner 1,65 mill, tippemidler kr 550 000, egenandel kr 250 000 og dugnad/rabatter kr 850 000. Tore Moberg, leder av turnforeningen, var drivkraften for både opprustning av friidrettsanlegget og den nye grusbanen.

Høsten 2001 ble tanken om kunstgress på Kuventræ reist. Det ble nedsatt et utvalg som skulle se på om dette kunne realiseres. Utvalget består av Tore Moberg, leder, Torbjørn Tøsdal, Gunnar Takle Pedersen og Magne Lunde. Økonomien ville være det store spørsmålet om en kunne få dette til. Utvalget kom snart til den erkjennelse at med midlene Os Turnforening rådde over ville det ta år før dette kunne gjennomføres. Utvalget tok derfor kontakt med Trond Mohn med spørsmål om han kunne gå inn med midler til prosjektet. Responsen var positiv. I januar 2002 ble arbeidet med å bygge kunstgressbane på grusbane nr 2 satt i gang. Under arbeidets gang kom utvalget til, at på grunn av utskifting av grus kunne disse massene benyttes til andre anlegg. Det bygges nå en bane for 7-er fotball. Dette muliggjøres ved å flytte den gamle grusbane 15 østover mot veien som går inn til Kuventræ skole. 7-er banen blir bygget vest for gamle grusbane. Kunstgressbanen vil få nytt flomlys, som tilfredstiller lys til kamper og trening. Kunstgressbanen, 7-er banen og utvidelsen av gamle grusbanen skal være klar for bruk i andre del av mai 2002. Kostnad ca kr 5.5 mill. Kuventræ Idrettsplass vil etter dette framstå som et fremtidsrettet anlegg som barn, unge og voksne vil få stor glede av.

Os Turnforening har også intensjonsavtale om et område sør for gressbanen. Det forhandles om kjøp av området med Bjørn Moberg. Arealet er på ca 12 mål. På dette området kan det bygges anlegg som kan brukes av gamle og nye idretter på Kuventræ.

Denne artikkelen er skrevet av Magne Lunde.

Kildestoff er tatt fra Os Turnforening sine jubileumsskrifter 1905-1945, 1905-1965, 1905-1980, samt egne notater.